Des 13

Savn

1 kommentarer 2015 kl. 09:59 skrevet av AnkerS

Jeg kjenner deg enda, her jeg ligger i senga mi og våkner til en ny morgen. Det kjennes, alt sammen; alle berøringer av forskjellig slag, klyping og knaing og våpen jeg ikke kunne beskytte meg mot. Ikke ville beskytte meg mot, heller, for den saks skyld. All hardhet og mykhet - i handling og i ord.
Jeg savner deg inni meg og utenpå, jeg. Overalt. Samtidig kjenner jeg deg overalt. Det er rart, det der – og kriblende deilig. Det er en brann mellom bena. En sånn liten ulmebrann, som går seg til litt gradvis og varer lenge. Sånn godt. Den jobber og er, og jeg er også. Sammen med deg, selv om jeg ikke har deg hos meg – akkurat nå.
Jeg savner deg, jeg - vet du det?

Permanent lenke

Kommentarer:

  1. MissPinky MissPinky 20:42 03/01/16
    den ulmingen høres litt muffens ut, anbefaler at du tar snoppen til fastlegen din fortere enn du kan stave syfilis!
Skriv en kommentar:

Du må være logget inn for å skrive en kommentar.

Hopp over innlogging - Til hovedinnhold - Topp

Logg inn

Logg inn

Registrer deg

Hopp over seksjon - Til hovedinnhold - Topp

Topp